Passepåting og mormor

Mormor har ny passepåting. Det er sånne ting mormor må ha, men ofte glemmer eller legger fra seg på uventede steder. Noen ganger er disse stedene så uventet at det får «katta-strofale» følger. Bilseter er ikke bra for passepåting.

Fra før har mormor nøkler, lommebok og mobiltelefon. Nøkler sitter fast i vesken hun pleier å dra på + et par i reserve på «hemmelig sted», så det går greit. Nå. Lommebok husker hun, som regel. «Kan være greit å ha om skal i butikk eller noe,» pleier hun å si. «Kan’ke bare betale med smil heller.» Mobiltelefon er verre. Den bor gjerne der mormor ikke er og ikke vet hun alltid hvor det stedet er heller. Så da må hun ringe til den, for å finne ut hvor den er. Men når hun skal med den beste av oss til sykt hus eller kvakk, da er den med.

NÅ er det ventebriller som er passpåting i tillegg. For det har vært innbrudd i øynene hennes og noe er lagt inn for at mormor skal kunne se. Hun ser. Auraer og glorier. Ikke så mye som først, men fortsatt. Fjernsynet er ok, tvisynet og skråblikket er som før, men nærsynet er ikke der lenger. Da må mormor bruke ventebrillene. «Kjekt å se hva man har på maten,» sier mormor. «Og hvor knekkebrødet er.» Og skal hun lese, må briller på nese.

De har boks å bo i. Men det er ikke alltid mormor husker å legge dem i boksen. Den beste av oss mumler om snor, men akkurat det øret er ikke åpent for tiden. Så det hender at ventebrillene bor der de ikke skal. På armlenet for eksempel. Da er det enten katt en eller to som blir fristet. Og bruker en ikke for hensynsfull pote. Hittil har det gått bra. I går «måtte» mormor sjekke noe i rommet for hansker hos Josef, og ventebriller måtte med, for det var skrift og så lange armer har ikke mormor. Kaldt gjorde mormor kvikk på foten og treg i hodet. Hun slang fra seg ventebrillene på forsetet og skyndte seg inn.

Mormor behøver ikke noen ventebriller for å se tv og ikke skulle hun lese noe akkurat da heller, så hun glemte hele ventebrillen. MEN det hender at hun er i bil og skal noe, da setter hun seg i forsetet sitt. Og det gjorde hun. Og dermed ble ventebriller veldig rare. Mormor har «skrepbriller» i tilfelle og nå var det tilfelle. Helt til kikkeiøyetdamen åpnet. Bakdiskendamen ordnet så nå er ventebriller brukbare igjen og «skrepbriller» kan ligge et helt annet sted. Helt til neste gang. Det skjer noe. For det kommer det nok til å gjøre, tror ikke du også det?